Hei dere,

Nå har det gått snart to måneder siden siden jeg forlot fedrelandet, så nå er det på tide med et brev hjem. Tiden har gått veldig raskt, men det er vel bare et godt tegn. Det har ikke blitt så mange turer utenfor universitetet, men oppleveler har jeg jo fått alikevel. Her er kommer noen av de.

Alt startet i Los Angeles, Thousand Oaks, hvor hjemstedet til Michaela er. Jeg bodde hos familien noen dager, brukte tiden på å kjøpte meg en iPhone og ta førerkortet for denne staten. Michaela hadde booket time til meg, så første morgen etter jeg landet, var det teoritest med “jet leg” og det hele. Heldigvis rakk jeg å lese litt på på flyet bort hit. Jeg bestod og noen uker senere tok jeg kjøretest og alt er vel :) Jeg liker spesielt godt at jeg kan svinge til høyre i kryss på rødt lys.

De tar godt vare på meg her. Moren til Michaela, Virginia, har sin egen tannlegeklinikk og etter et par dager her borte var det rett til henne med en times lang (mulig det føltes som en time) tannrens. Det var vel egentlig på tide. Jeg får også låne en bil av de i disse to årene. Generøst. Det er forøvrig gamlebilen til broren til Michaela, som nå er i militæret. Han driver nå med helikopterpilot-opplæring, og skal sannsynligvis videre til Irak når han er ferdig. Det er jammen meg en annen tilværelse her enn i trygge Norge.

Jeg kjørte derretter mot UC Riverside, en times tid fra Los Angeles. Det var spennende å kjøre alene med bilen, så store veier og så mange da. Men med litt guiding fra iPhonen gikk alt vel. Campuset er veldig stort, 16.000 studenter og 2.600 ansatte ved fakultetene, med mange bygninger så det var vanskelig å orientere seg de første ukene. Jeg hadde forøvrig ikke noe sted å bo når jeg dro hit, men jeg fikk heldigvis et rom på campus. Deler en leilighet med to andre amerikanere, de bor på samme soverom, mens jeg har mitt eget. Takk og lov for det. De er to greie karer, så heldigvis har jeg ingen problemer med det.

MBA-klassen er bra. Stor variasjon, mange fra Asia og mange amerikanere. Jeg og en brite (London) er de eneste fra Europa. De har mye jobberfaring, så jeg forsøker å snappe opp det jeg klarer. Noen av de har også andre grader, noen er ingenører, og andre har master fra bl.a. juss og medisin. AGSM (management skolen) kjører kvartal-systemet i stedet for semester-systemet, dvs. vi har skoleåret delt opp i tre deler. Dette blir ekstra intensivt, da vi har avsluttende eksamner for hvert kvartal og eksamner i midten av de. Jeg har nå akkurat hatt “midterms” i det første kvartalet. Det kom jammen raskt på :) Men jeg tror det har gått greit.

Jeg priser meg lykkelig over dollarkursen om dagen! Utdannelsen blir jo bare billigere og billigere. California er den dyreste staten, men sammenlignet med prisnivået i Norge blir det meste her ihvertfall en tredjedel om ikke halvparten så dyrt som i Norge. Det er takket være det noe mer åpne markedet her, flere aktører i alle mulige segmenter, så sterkere konkurranse enn i Norge og mindre innblanding fra staten. Derfor er det f.eks. billigere å være fattig her enn i Norge (høres rart ut). Men en ting er dyrere i California, og det er eiendom. Her er prisene høye, selv om de har sunket kraftig i enkelte områder de siste årene og månedene.

Universitet har akkurat åpnet sin nye skolekantine, hvor jeg kan velge fra fire forskjellige spisesteder, italiensk, kinesisk-fastfood, sandwich eller sushi. De er alle helt greie, ellers så er det muligens hundre spisesteder hvis jeg bruker bilen fem min i omkrets utenfor campus. For 40 kr får jeg det meste av lunsj. Det er billigere en kamerat jeg har som studerer i London (Dag), men jeg må se meg slått av Halvor i Paris som betaler et par euro for en tre-retters super fransklunsj på sin skolekantine (de franskmennene…:).

Litt om oppleveler av California. Amerikanere er jo på et historisk bunnnivå i popularitet verden over. Men vi skal ikke glemme at det er vanskelig å prate om “amerikanere” under ett uten å “fordumme” seg selv. På lik linje i Kina hvor de har enorm variasjon i befolkningen (50+ forsjellige morsmål), så er USA om ikke mer variert. Merker det godt i California, her kryr det av asiatere, europerer og sør-amerikanere. De kaller seg alle amerikanere, men har svært ulike verdier og kulturer som de tar med seg hit. Men det de har felles er nok grunnene de kom hit for, hva de drømmer om å oppnå. Folk er hyggelige og veldig service innstilt.

Jeg hadde en tur til Las Vegas for et par uker siden. Der deltok jeg på et organisasjonskurs i ANSA USA (Association of Norwegian Students Abroad), det var deilig å kunne prate fritt fram på Norsk til så mange folk. Vi var 35 studenter fra overalt i USA (inkludert Hawaii) og Canada. Gøy å prate om sine erfaringer. De fleste har studert her flere år allerede og var storfornøyde. En gjenganger var at de var så glad for den større oppfølging fra universitetene og mer personlig kontakt med professorene enn det de var vant med i Norge, samt at studiene var mer intensivt. Det var bra å få noen kontakter her, det er noen studenter som oppholder seg i Los Angeles så de hilser jeg nok på siden. Jeg var i Las Vegas i fjor også, det er et artig men uvirkelig sted, mer liberalt får du det ikke i USA tror jeg. Morsomt, men godt å komme seg tilbake til skolen.

For et par uker siden brant det jo her. Heldigvis var det ingen branner som startet nær skolen, så for oss gikk det hele som normalt. Bortsett fra røyk og sot i luften, var det ingen fare. Det eneste jeg opplevde som spennede var da jeg kjørte på vei hjem fra Las Vegas (3 timer gjennom ørkenen med bil herfra), så startet disse Santa Ana-vindene. De er kraftige vinder, med mye kast i seg, de kommer høst og starter alltid branner. Så i et av områdene som senere brant, måtte jeg rett og slett stoppe på motorveien for det var null sikt med all sand og støv som blåste opp. Store semitrailere stod stille og vaiet i vinden. Jeg kjøre alene, så dette skjønte jeg lite av. Har bilder av det i galleriet.

Michaela går på Loma Linda University, som er 15 min herfra. Det er utrolig bra å ha henne i nærheten. Vi treffes et par ganger i uken, og er sammen i helgene. Hun er enda mer opptatt enn meg så noe mer en dette får vi ikke tid til. Hun studerer ernæring og dietetikk og gjør det veldig bra. Universitetet hennes driver også et kjent sykehus hvor jeg spiser en billig lunsj hver helg. Det er faktisk ukens hovedmåltid for meg :) (jeg må inrømme det går mye i mikrobølgeovn mat ellers, er jo så praktisk). Alt er bra, det er endelig godt å kunne være sammen under normale forhold. Shanghai, og siden et år med avstandsforhold er jo ikke optimalt.

Jeg følger stadig med på nyheter hjemmeifra. Det ser ut til at det går som normalt, men med noen lyspunkter innemellom. Jeg ønsker å trekke fram de gledelige nyhetene om at “Kunnskapsminister” Øystein Djupedal endelig trakk seg og at Høyre gjorde det godt på kommunevalget (spesielt bra var jo Ulla fra Lier - 65% dirketevalg). Håper ellers at folk ikke lar seg bedra av media (og så senere av politikerne) som begge bruker CO2-hysteriet for hva det er verdt til å selge seg selv. Det er udiskutabelt at det er endringer i klimaet, men det er utrolig hvilke konklusjoner journalister og politikerere trekker ut fra intet. Spesielt trist er det at Nobles Fredspris ikke kan gå til person(er) som vier sitt liv og sin helse til fred her i verden (de er det mange av), men går heller til en populist og propagandamester av en amerikaner.

Tiden har gått fort, men det skal bli godt å komme hjem igjen til mors kjøkken og forhåpentligvis til litt vinter (det er fremdeles mellom 20-30 grader her). Familien savner man jo alltid. Og det er mye å snakke om siden sist, Karianne har fått ny kjempestilling i ny bank, og Christian er blitt banksjef! Mamma reiser rundt og holder seg aktiv (hun er Spania nå og skal til Florida om et par uker) og med Torbjørn går det bra med. Jeg er veldig stolte av dere.

Håper dere alle har det bra!

Klikk på linken under for å se bilder jeg har tatt den siste tiden. Du finner også eldre bilder på samme galleriet.

Stor hilsen fra
Audun

Link til bildegalleriet:
http://gallery.mac.com/audun.utengen/100135

For å se andre bilder, klikk på “My Gallery”.

Første hilsen fra California