Hei dere,

Nå har det gått snart to måneder siden siden jeg forlot fedrelandet, så nå er det på tide med et brev hjem. Tiden har gått veldig raskt, men det er vel bare et godt tegn. Det har ikke blitt så mange turer utenfor universitetet, men oppleveler har jeg jo fått alikevel. Her er kommer noen av de.

Alt startet i Los Angeles, Thousand Oaks, hvor hjemstedet til Michaela er. Jeg bodde hos familien noen dager, brukte tiden på å kjøpte meg en iPhone og ta førerkortet for denne staten. Michaela hadde booket time til meg, så første morgen etter jeg landet, var det teoritest med “jet leg” og det hele. Heldigvis rakk jeg å lese litt på på flyet bort hit. Jeg bestod og noen uker senere tok jeg kjøretest og alt er vel :) Jeg liker spesielt godt at jeg kan svinge til høyre i kryss på rødt lys.

De tar godt vare på meg her. Moren til Michaela, Virginia, har sin egen tannlegeklinikk og etter et par dager her borte var det rett til henne med en times lang (mulig det føltes som en time) tannrens. Det var vel egentlig på tide. Jeg får også låne en bil av de i disse to årene. Generøst. Det er forøvrig gamlebilen til broren til Michaela, som nå er i militæret. Han driver nå med helikopterpilot-opplæring, og skal sannsynligvis videre til Irak når han er ferdig. Det er jammen meg en annen tilværelse her enn i trygge Norge.

Jeg kjørte derretter mot UC Riverside, en times tid fra Los Angeles. Det var spennende å kjøre alene med bilen, så store veier og så mange da. Men med litt guiding fra iPhonen gikk alt vel. Campuset er veldig stort, 16.000 studenter og 2.600 ansatte ved fakultetene, med mange bygninger så det var vanskelig å orientere seg de første ukene. Jeg hadde forøvrig ikke noe sted å bo når jeg dro hit, men jeg fikk heldigvis et rom på campus. Deler en leilighet med to andre amerikanere, de bor på samme soverom, mens jeg har mitt eget. Takk og lov for det. De er to greie karer, så heldigvis har jeg ingen problemer med det.

MBA-klassen er bra. Stor variasjon, mange fra Asia og mange amerikanere. Jeg og en brite (London) er de eneste fra Europa. De har mye jobberfaring, så jeg forsøker å snappe opp det jeg klarer. Noen av de har også andre grader, noen er ingenører, og andre har master fra bl.a. juss og medisin. AGSM (management skolen) kjører kvartal-systemet i stedet for semester-systemet, dvs. vi har skoleåret delt opp i tre deler. Dette blir ekstra intensivt, da vi har avsluttende eksamner for hvert kvartal og eksamner i midten av de. Jeg har nå akkurat hatt “midterms” i det første kvartalet. Det kom jammen raskt på :) Men jeg tror det har gått greit.

Jeg priser meg lykkelig over dollarkursen om dagen! Utdannelsen blir jo bare billigere og billigere. California er den dyreste staten, men sammenlignet med prisnivået i Norge blir det meste her ihvertfall en tredjedel om ikke halvparten så dyrt som i Norge. Det er takket være det noe mer åpne markedet her, flere aktører i alle mulige segmenter, så sterkere konkurranse enn i Norge og mindre innblanding fra staten. Derfor er det f.eks. billigere å være fattig her enn i Norge (høres rart ut). Men en ting er dyrere i California, og det er eiendom. Her er prisene høye, selv om de har sunket kraftig i enkelte områder de siste årene og månedene.

Universitet har akkurat åpnet sin nye skolekantine, hvor jeg kan velge fra fire forskjellige spisesteder, italiensk, kinesisk-fastfood, sandwich eller sushi. De er alle helt greie, ellers så er det muligens hundre spisesteder hvis jeg bruker bilen fem min i omkrets utenfor campus. For 40 kr får jeg det meste av lunsj. Det er billigere en kamerat jeg har som studerer i London (Dag), men jeg må se meg slått av Halvor i Paris som betaler et par euro for en tre-retters super fransklunsj på sin skolekantine (de franskmennene…:).

Litt om oppleveler av California. Amerikanere er jo på et historisk bunnnivå i popularitet verden over. Men vi skal ikke glemme at det er vanskelig å prate om “amerikanere” under ett uten å “fordumme” seg selv. På lik linje i Kina hvor de har enorm variasjon i befolkningen (50+ forsjellige morsmål), så er USA om ikke mer variert. Merker det godt i California, her kryr det av asiatere, europerer og sør-amerikanere. De kaller seg alle amerikanere, men har svært ulike verdier og kulturer som de tar med seg hit. Men det de har felles er nok grunnene de kom hit for, hva de drømmer om å oppnå. Folk er hyggelige og veldig service innstilt.

Jeg hadde en tur til Las Vegas for et par uker siden. Der deltok jeg på et organisasjonskurs i ANSA USA (Association of Norwegian Students Abroad), det var deilig å kunne prate fritt fram på Norsk til så mange folk. Vi var 35 studenter fra overalt i USA (inkludert Hawaii) og Canada. Gøy å prate om sine erfaringer. De fleste har studert her flere år allerede og var storfornøyde. En gjenganger var at de var så glad for den større oppfølging fra universitetene og mer personlig kontakt med professorene enn det de var vant med i Norge, samt at studiene var mer intensivt. Det var bra å få noen kontakter her, det er noen studenter som oppholder seg i Los Angeles så de hilser jeg nok på siden. Jeg var i Las Vegas i fjor også, det er et artig men uvirkelig sted, mer liberalt får du det ikke i USA tror jeg. Morsomt, men godt å komme seg tilbake til skolen.

For et par uker siden brant det jo her. Heldigvis var det ingen branner som startet nær skolen, så for oss gikk det hele som normalt. Bortsett fra røyk og sot i luften, var det ingen fare. Det eneste jeg opplevde som spennede var da jeg kjørte på vei hjem fra Las Vegas (3 timer gjennom ørkenen med bil herfra), så startet disse Santa Ana-vindene. De er kraftige vinder, med mye kast i seg, de kommer høst og starter alltid branner. Så i et av områdene som senere brant, måtte jeg rett og slett stoppe på motorveien for det var null sikt med all sand og støv som blåste opp. Store semitrailere stod stille og vaiet i vinden. Jeg kjøre alene, så dette skjønte jeg lite av. Har bilder av det i galleriet.

Michaela går på Loma Linda University, som er 15 min herfra. Det er utrolig bra å ha henne i nærheten. Vi treffes et par ganger i uken, og er sammen i helgene. Hun er enda mer opptatt enn meg så noe mer en dette får vi ikke tid til. Hun studerer ernæring og dietetikk og gjør det veldig bra. Universitetet hennes driver også et kjent sykehus hvor jeg spiser en billig lunsj hver helg. Det er faktisk ukens hovedmåltid for meg :) (jeg må inrømme det går mye i mikrobølgeovn mat ellers, er jo så praktisk). Alt er bra, det er endelig godt å kunne være sammen under normale forhold. Shanghai, og siden et år med avstandsforhold er jo ikke optimalt.

Jeg følger stadig med på nyheter hjemmeifra. Det ser ut til at det går som normalt, men med noen lyspunkter innemellom. Jeg ønsker å trekke fram de gledelige nyhetene om at “Kunnskapsminister” Øystein Djupedal endelig trakk seg og at Høyre gjorde det godt på kommunevalget (spesielt bra var jo Ulla fra Lier - 65% dirketevalg). Håper ellers at folk ikke lar seg bedra av media (og så senere av politikerne) som begge bruker CO2-hysteriet for hva det er verdt til å selge seg selv. Det er udiskutabelt at det er endringer i klimaet, men det er utrolig hvilke konklusjoner journalister og politikerere trekker ut fra intet. Spesielt trist er det at Nobles Fredspris ikke kan gå til person(er) som vier sitt liv og sin helse til fred her i verden (de er det mange av), men går heller til en populist og propagandamester av en amerikaner.

Tiden har gått fort, men det skal bli godt å komme hjem igjen til mors kjøkken og forhåpentligvis til litt vinter (det er fremdeles mellom 20-30 grader her). Familien savner man jo alltid. Og det er mye å snakke om siden sist, Karianne har fått ny kjempestilling i ny bank, og Christian er blitt banksjef! Mamma reiser rundt og holder seg aktiv (hun er Spania nå og skal til Florida om et par uker) og med Torbjørn går det bra med. Jeg er veldig stolte av dere.

Håper dere alle har det bra!

Klikk på linken under for å se bilder jeg har tatt den siste tiden. Du finner også eldre bilder på samme galleriet.

Stor hilsen fra
Audun

Link til bildegalleriet:
http://gallery.mac.com/audun.utengen/100135

For å se andre bilder, klikk på “My Gallery”.

Sommeren i Norge var delvis hjemme, delvis i Bergen og delvis i Holmbu. Mye arbeid som måtte gjøres hjemme før jeg dro av gårde til California. Andreas fylte 6 år, en stor begivenhet som ble feiret på Holmsbu.
Michaela kom en ukes tid, jeg la opp til en intensiv reiseplan, Lier, Oslo, Holmsbu, Tønsberg og Larvik. Det gikk akkurat :) Mange fine bilder!

Klikk på bildet for å se bildene.

Michaelas bror, Michael, bad meg med på en tur til Tokyo. En graduation-gave fra hans foreldre. Emily, kjæresten hans, var også med så vi var to par. Han har vært der flere ganger, mens jeg har vært i Tokyo en gang tidligere. Jeg booket hotellrom til oss for den første natten, midt i Ginza. Derretter bodde vi på et amerikansk militærhotell, siden Michael nå var blitt offiser. Vi hadde det fantastisk. Et av høydepunktene var kvelden vi hadde på Blue Note Tokyo, legendarisk jazzklubb. Ellers så var Skybar i 53. etasje på Park Hyatt Hotell, samme baren som deler av Lost In Translation var spilt inn i. Alt var helt likt! Live-musikken og alt.

Nyt bildene, dessverre så er ikke kommentarene kommet med. Dette kan sikkert bli rettet på senere.
Det er to sett med bilder.
Klikk her for å se Sett #1.
Klikk her for å se Sett #2.

Under oppholdet på West Point fikk jeg sett New York ved et par anledninger. Liten visit, men stort inntrykk. Virker som en herlig spennende by. Fikk bl.a. spist middag på Manhatten og gått en tur i Central Park, og ikke minst besøkt den nye Apple Store på Fifth Avenue :)

Klikk på bildet for å se bildene.

Jeg ble invitert til West Point ved New York til Michaels, Michaelas bror, graduation i mai. West Point er den mest prestisjefulle krigsskolen i landet. Det var en stor opplevelse å kunne ta del i dette, mye vakkert og storslått å se. Michael er nå ferdig utdannet elektrisk ingenør etter 4 år. Det er 1000 studenter i hvert kull, så det går 4000 der tilsammen. Mye heder og ære, avsluttningstalen var av visepresidenten.

Klikk på bildet for å se bildene.

17. mai ble feiret på Jar hos Christian og Karianne med hele familien. Jeg fyrte som tradisjonen er av kanonen som satte ett herlig støkk i nabolaget.

Påsken ble feiret på tradisjonelt vis på hytta på Torpå i Hallingdal. Påskeaften arrangerte vi Vriurrennet for 27. gang med 50+ naboer og venner som deltok på skirenn og hopprenn. Herlige tradisjoner :)

Besøkte Michaela i april ‘07.

Michaela og jeg med foreldrene tok en tur til Las Vegas for et par dager. Vanvittig sted :)

Magnus, min nevø, blir 3 år. Feires hjemme hos Karianne og Christian.

Bilder fra juletiden.

Min andre tur til Michaela. Opplever Thanksgiving i California.

Bilder fra min første tur til L.A., USA, og Michaela :)

Da var en merkelig periode over, og nå starter en nytt kapittel.
Takk til alle de jeg fikk epost av og blomster, det satte jeg veldig pris på under det hele.

Selv om det er helt vanvittig og så kjempe rart at pappa er død, så vil jeg han nok aldri bli borte eller vekk for meg. Jeg forstår at han er død, men med alt det han har lært meg og de verdiene han stod for så influerer han meg så mye i det jeg gjør og foretar meg at han vil alltid “være der”. Sånn er det bare, og det er jeg glad for.

Klart at det vil bli litt triste stunder fremover, savn kan noen ganger bli sterkt. Det er trist at han ikke vil få oppleve alt det vi kommer til å oppleve sammen med oss, det er mye han ville likt å vært med på. Men vi ser fremover, og hele familien er positiv. Vi arbeider videre med nye prosjekter, og nyter alle de gode minnene han har gitt oss. Når jeg tenker på pappa, blir jeg glad og varm inne i meg, det er et godt minne. Derfor tror jeg fremtiden vil gå greit, vi skal sørge for å holde på alle de tradisjoner og verdier han hadde.

Bisettelsen i Tranby kirke ble et veldig godt forvel. Det var en fin atmosfære og stemning. Kirken var full og noen måtte stå utenfor, men med en vakker solskinnsdag så gikk det veldig bra. Ved selskapet etter bisettelsen hadde min søster og jeg laget en bildeserie av pappa. Vi gikk igjenom om en hel del bildealbum og disse bildene er bare noen av de vi fant.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

The Third Wave - Future Chinese Car Export

Påsken er full av tradisjoner, og den aller største er Påskeskirennet. Mange artige bilder fra den dagen.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Men tilbake til turen, dette ser jo nesten for godt ut til å være sant, ta en titt på hotellet:
http://www.elong.net/hotels/details.aspx?m=details&hotelid=41202011
Jeg tør alikevel glede meg litt. Dette kan bli en av de etterlengtede gode opplevelser med skolen.

Her kommer også noen flere bilder fra Filippinene. Dette er noen bilder Vidar og Truls har tatt.

Klikk på bildet. Se bildene:

Dagen etter var første dag uten dykking, endelig litt fri. Truls og jeg slappet av på strande med bok og musikk. Jeg var litt bekymret for solen, så jeg spurte han gjentatte ganger “er jeg rød på rykken nå?” Etter å ha gjentatt det tre ganger, og fått samme “neida, ikke rød” tilbake, tenkte jeg at ting ville gå greit. Men tilbake på rommet den kvelden kikket jeg i speilet, tidenes røde hummer. Jeg legger all skyld på Truls :)

Denne dagen ble litt ekstra spennende da vi på tv, BBC/CNN, så at det plustselig var blitt innført unntakstilstand i Filippinene, “state of emergency”. Vist nok var det et kuppforsøk den morgenen, så tanks og militæret var blitt satt inn i Manila. Litt demonstrasjoner også. Dette passet jo oss litt dårlig da vi skulle tilbake til Manila dagen etter.

Men dagen etter inne i Manila så vi heldigvis lite til urolighetene. Vi handlet det vi ønsket, spiste og sov uten å få øye på noen tanks. Denne siste kvelden var Truls og jeg på bursdagsfest til en av de norske jentene som bodde der, flere bilder fra dette.
Vi kom oss heldigvis greit til flyplassen og merket egentlig ingenting til unntakstilstanden, like greit :)

Jeg har oppdaget nå at jeg ikke har noen bilder av stedet vi var på eller dykkebilder av oss selv. Vet Vidar og Truls har noe slikt, så jeg legger ut noe flere bilder om litt.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Jeg dro ned til Manila fra Shanghai alene med fly. Der etter en halvtimes venting (jeg hadde ingen filippinske penger, ingen telefon eller telefonnummre, så ventingen ble etterhvert litt spennende) dukket endelig Vidar med sin nye filippinske kjæreste, Brenda, opp. Vi dro inn til byen fant oss et sted å bo for natten siden det var for sent på dagen til å kunne dra til øya, Puerto Galera.
Rommet var det man kaller lavbudskjett. Krypdyr vandret rundt og badet lot jeg være å ta bilde av med hensyn til dere. Men helt greit til kun å brukes til 6 timer med soving.
Manila spiste vi middag i senere på kvelden, og bruke litt tid til å vandre rundt. En skitten fattig by. Folk som på gata, jeg så også en familie sove på fortauet, mye prositusjon og tigging. I følge Vidar som har besøkt i Filippinene i en årrekke, måtte jeg passe godt på sekken og kameraet mitt. Men noe kriminelt ble vi aldri vitne til.
Selv om byen er fattigere eller like fattig med det jeg har sett av i Kina, så var det en stor kontrast. Folk smilte. Sånn var det her, folk smiler og er hyggelige, det skal litt til å få oppleve i Kina.

Dette er første del og bildene er fra øya. Dagene går for det meste ut på å gå turer i jungelen, dykke, spise og drikke. Jeg tok Open Water Diver dykkekurs, det var jo artig. Chuck som var min master hadde flere verdensrekorder i dykk, så jeg tvilte ikke på kompetansen. Han hadde rekorddykk på 107 meter med vanlig luft, og et på 200 meter med en blandingsluft. For oss som har lest det som er av advarsler og grenser så er det her helt sinnsykt. Men det går vist ann å trene opp hodet til å takle dette.

Chuck var hissig på å vandre i jungelen, det passet oss fint. Herlig å få gått en del i varmen, ikke minst å se en del av området. Mye gode motiver.

Dykkebilder kommer senere.

Har blitt en stund med lite oppdateringer her nå. Blitt mye reising i det siste, og litt dårlige nyheter i fra heimen. Pappa har fått litt kreft i magen, men med så bra mot og opptimisme som han har - så vil dette gå bra.

Bilder i fra Japan kommer rett etter alle bilder fra Filippinene er ute.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Truls, Vidar og jeg er her og koser oss i varmen. 3o grader i luften, 24 i vannet, frister lite aa komme tilbake til kalde Shanghai (hvor det det laa sno paa bakken en morgen for et par dager siden).

Sier seg selv naa, men vi ble ikke tatt av jordraset for noen dager siden. Er heldigvis et stykke unna, hvor det er mye daarlig vaer. Men en amerikansk marineflaate passerte oss (det var vist mange baater, passeringen tok 3 timer) paa vei til katastrofeomraadet.

Dagene gaar med til trekking i jungelen og omraader rundt om kring, mye aa se. Landet er jo i den tredje verden. Mye dykking hver dag. Jeg tar Open Water-kurs og Truls tar Advanced-kurs. Bading, spising, drikking.

Lite med muslimer som brenner norske flagg her. Har jo vaert noen demonstrasjoner i Filippinene, men det er andre steder. Sor i fillippinene er det flere muslimer, men der er det saa mye uroligheter at turister ikke drar dit, mye kriminalitet. Resten av landet er preget for det meste av katolikker.

:) baibai!

 Naa befinner vi oss i Kyoto, Japans tidligere hovedstad, naa ofte kaldt kulturhovedstaden, med alle sine templer, hager osv. Senere skal vi vidre i Kansai-provinsen, for saa aa avslutte med et par dager i Osaka. Kyoto er veldig spennende, men flere utesteder er “members only” eller “japanese only”, noe som gjor oss veldig nysgjerrige paa hva for noe merkelig foregaar der inne, eller om de bare onsker aa beskytte sin herlige kultur fra aa bli ytterligere globalisert (som forsavidt er forstaaelig naar man har en saa spesiell kultur som den japanske). Men man kan tenke seg hvilke overskrifter som ville vaert i norge om en rekke utesteder hadde “norwegians only”.  

 Maten er jo nydelig i Japan. Vi har spist sashimi hver eneste dag. Vaar nye favoritt rett. Ingenting slaar raa fisk her i Japan. Sammen med sake blir det alltid en sikker vinner.

Sayonara!

Anbefaler to videoer andre har tatt her i Shanghai.
En fra bakken og en fra luften

Men feiringen er på ingen måte over. I kveld, dagen etter, smeller det og blinker det konstant, ikke et sekund får vi fred. Fjordårets studenter var vistnok temmelig lei fyrverkeri, dette skal i følge de vare en hel uke. Men jeg slipper lett unna…

Nå blir det litt pause på plingeling, jeg drar til Japan i morgen tidlig! Blir der i 10 dager sammen med Terje og Ivar. Først lander vi i Tokyo hvor vi vil være i noen dager og nyte det vistnok vanvittige urbane tempoet til 33 millioner mennesker, så tar vi Shinkassen (hurtigtoget) til Kyoto. Hvor vi skal nyte Japans kulturelle hovedstad, her håper vi på muligheter for å få øye på en geisha. Anbefaler alle å se filmen “Memoirs of a Geisha”, en god film om geisha livet under den andre verdenskrig i Kyoto. Fra Kyoto skal vi ta lokaltog til noen små steder sør for Kyoto som er rikholdige på varmekilder, templer og hager. Vi tenker oss, Nara, Ise, Shirahama, Wakayama. Så skal vi ta flyet fra Osaka tilbake til Shanghai. Vi er utrolig spente!

Zaijian!

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Noe for store og små.

I dag er det den 28. januar, som i år er den store kinesiske nyttårsdagen. Følger jo som kjent månekalenderen. Dette er en sinnsykt stor begivenhet for kinesere, større enn vår feiring av nyttår, kanskje en blanding av både jul og nyttår i ett.
Her i Shanghai har vi nå ferie i en måned! Ja, hele februar. Arbeidende kinesere har fri i hvertfall i en uke. I den forbindelse så reiser alle hjem til sine landsbyer og familie. Så Shanghai er tømt for ca. 2 mill mennesker av den “flytende populasjonen”, konstruksjonsarbeidere osv.
Alle har fri samtidig, så det skapes et helt sykt press på kollektivtransporten. Kinesiske myndigheter regner med at det skal transporteres 2 milliarder mennesker i løpet av 2 uker.
Flest går nok med tog og buss. Her på Shanghai Railway Station har det vært kaos en stund, 10.000 mennesker har overnattet på stasjonen natt og dag fordi det har vært noe forsinkelse. Men dette skjer hvert år og kinesere kan dette med tålmodighet (i denne sammenhengen).

Vistnok skal den offentlige fyrverkri-timen vare fra kl 17-23 på denne dagen! Ikke en time, men 6. Fra de som var her i fjor, er vi blitt forberedt på å ikke kunne sove denne natten. Kinesere er ville med fyrverkri, og fyrverkeriet er hakket kvassere enn det som er lovlig hjemme i Norge. Her er “kinaputtene” tunge av krutt, og eksplosivene i disse er nok flere ganger over lovlig grense i Norge. Vi har testet noe av det, og det smeller godt.

Rundt 20 av oss studentene skal i kveld ha en felles middag nede i sentrum. Vi planlegger å bli der nede i store deler av natten (vi får jo ikke sove uansett), så en god fest blir det nok.

Så, xin nian kuai le! Happy New Year!

audun

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Før jul hadde vi et lite møte med fjorårets BI-studenter her på Fudan. Vi fikk møte og høre 4 av de. 2 leser nå kinesisk, og 2 jobber her i Kina. Spenstige valg, det var interessant å høre de.

Resten av bildene er fra litt førjulsshopping og noen bilder fra diverse case-arbeid og examen. Et arbeid som dekket store deler av fritiden i desember, så det er min unnskyldning for at ingen bilder ble postet her i den måneden. :)

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Det var ikke den eneste festen vi fikk skviset inn blant case og examner.
Like før jul hadde Halvor, Axel og Lennart en julefest hos seg. Med en del rød julepynt og rød vin kom julestemningen godt i gang.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Du kan nå motta epost når nye bilder og poster kommer her på plingeling.no.
Det kan jo være greit, så slipper du å hele tiden sjekke siden for oppdateringer (og det skjer jo ikke så ofte) :)

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Flere av oss fikk skaffet oss skreddersydde smoking og annet fint kjoleri. Store investeringer :)
Lusiatog med sang av nordiske jenter skapte en savnet julestemning. Middagen var ikke helt på topp, desserten får stryk, men alt blir glemt fort med hjelp av rødvin o.l. Endte videre på Bar Rouge.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Alle bør få seg en tur på formel 1-bane før man takker for seg.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Siste bandet var The Honeys, i følge Sam er de “one of the best original band in SH”.

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

En liten gruppe bilder fra Xintiandi er også i dette bildegalleriet. Dette er en av de beste bydelene i Shanghai. Her finner du både det helt beste av vestlige steder, men også det eldre kinesisk, spesielt antikkmarkedet er flott.

Beste måltidet her i Shanghai inntok vi her om dagen. En slags norsk julelunsj. Masse spekeskinke, godt børd, eggerøre, fenalår, øl og norsk aquavit. Med andre ord, helt fantastisk, en oase i ørkenen.

Helt vanvittig Case-kjør her nede for tiden. En god del bilder venter på å bli publisert. Tålmodighet.

audun

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

En tidlig morgen i Songpan setter vi oss på hesteryggen og bestiger fjellene. 2000 meter skal bestiges, fire dager. Usannsynelig vakker natur. Frisk men tynn luft. Vi drar sammen med noen andre folk, og blir guidet av en gruppe lokale mennesker. De pratet tibetansk, men også mandarin så en vis kommunikasjon var mulig. Hyggelige folk som deler alt fra mat, drikke og sanger. Vi får se buddhistiske severdigheter, templer og munker. Vi får mye god mat som guidene/skjerpaene lager. Må også nevnet at vi spleiset på ei fjellgjeit. Den ble slaktet, flådd og grillet på bålet. Med stor sukksess.
Tredje dag ble den store oppstigningen. Vi nådde punktet på 4.500 meter. Det var tungt, svært tynn luft gjorde alle steg en liten seier. Var du for rask i gangen kom pulsen i 160 og melkesyra kjentes i beina. Noen av oss ble også syke, vi vet ikke av hva. Vi sov lite om nettene, det var kaldt, vi drakk fjellvann, eller var det den store høyden eller maten vi spiste. En sikkelige tur ble det, litt motgang måtte kjempes.

En guttetur med den riktige stilen :)

Klikk på bildet. Se bildene og kommentarene:

Så her er den: KALENDER
Den vil også være å fine under “Linker” på menyen til høyre.

Den er blir forsåvidt holdt veldig pastel med alle endringer som kommer i hytt og vær.
Klikk på “Task” i høyre hjørne for å se oppgaver og deadlines.

Anlegget heter Yinqixing Indoor Skiing Site

Se bildene og kommentarene, klikk på bildet:

Etter å ha fått oss 4 timer søvn denne natten i Chengdu, stod vi opp kl. 5 om morgenen for å forsette vår reise.
Vi skal ta en 8 timers busstur til Songpan, denne fjellandsbyen 2400 m.o.h.
Turen viste seg å være heftig. En gammel kinesisk buss, full at kinesere og bagasje og selvsagt helt strippet for fjæringer.
Vi fikk i tillegg de bakerste setene, som en liten ekstra fornøyelse da det humper og rister som verst bakert i busser.

Uansett hvor dårlig bussen var, må det sies at utsikten, naturen og fjellene var vakre. Mye å se på.
Den planlagte søvnen på bussen ble ikke noe av. Bilkultur her i landet er som kjent ikke-eksisterende. En smal svingete fjellvei, ofte med stup over veikanten, var ingen absolutt ingen hindring for sjåfører av busser, biler og lastebiler å ligge helst 3 i bredden. Vel og merke i samme kjørerettning.
Det var en konstant dødsfrykt, adrenalinet gjorde sitt til å holde oss våkne. Store busser gjorde forbikjøringer forbi oss, i god stigning, altså brukte lang tid, samtidig som møtende vogntog nærmet seg. Nær døden opplevelser gjorde sitt til å turen ble mer enn nødvendig spennende.

Vi kom da i live frem til Songpan. Herlig frisk og ren luft! Gammel bebyggelse og folk i tibetanske klær og språk. Mye bra motiver for bilder!

Se bildene og kommentarene:

Synesere er alltid en stor kilde for humor og latter. Men en vanlig tommelfinger-regel som kanskje kunne ha hjulpet Leif er at når man skal forsøke å se fremover i tiden, bør den argumentasjonen man bruker også duge for det som har sjedd tidligere. Alltid lett å være etterpåklok, men når man bruker “den menneskelige natur” og “sosiale basis-behov” som argumenter, burde man tatt en kikk bakover hvor man oppdager at jøss, den er jo i konstant forandring. Det kommer alltid substitutter eller nye behov avdekkes(eller lages, alltid en stor diskusjon dette).

Klikk:

Endelig kommer bilder fra vår store kinareise!
Siden det enorme antall fotografier fra turen er så stort, tror jeg det er best å dele det opp.
Første del kommer her og er fra hele togreisen på 40-timer fra Shanghai til Chengdu og oppholdet i Chengdu før vi dro videre til Songpan.

Kommentarer til bildene er under selve bildet.

Limer inn teksten fra posten jeg skrev i Chengdu:

Naa er vi paa dag tre i var reise innover i Kina.
40 timer paa toget gikk som en droem. Vi hadde egen lugar med 4 senger, greit toalett og faktisk bra buffetvogn. Timene floey saa fort, vi er litt forundret over det hele. Men turen var vakker, fantastisk utsikt.
Mye stor natur, brune elver, gamle fine hus, gamle nedslitte sovjet-blokker, endelos dyrket mark og mange boender som staar med hue ned i sitt arbeid. Var en liten reise i tid.
Togturen fra Shanghai til Chengdu kan absolutt maale seg med bergensbanen, hvis du tar vekk alle bergensbanens tunneler. Men det mer aa se paa her, store kontraster igjen, som i alt her i Kina.
Bilder kommer senere.

Blir heller ikke mye soevn i natt, vi staar opp ved fem tiden for a ta en 8-timers busstur til Songpan.
Naa naermer vi oss fjellene.

Se bildene og kommentarene:

Får å komme inn på galleriet så klikk på “Galleri” i menyen øverst (banneret).
Banneret er forøvrig tatt fra et te-bilde jeg hadde fra Yu Garden.

Kan jo røpe at det blir rundt 400 bilder, så mye bra at jeg har ikke hjerte til å slette mer enn det jeg allerede har gjort. Ufattelig mange vakre motiver i Kina. Gled dere.

Var også på Formel 1 her i Shanghai nå i helgen. Stort. Blir er del bilder derfra også.

audun

Bussturen opp hit tok ca. 8 timer som forventet. En busstur vi neppe kommer over med det foerste. Gammel, skranglete blikkboks, vi satt bakerst. Veien var humpete, men paa selv asfalt humpet vi avgaarde da bussen hadde minimalt med dempere. Men utsikten var god, og selvebussturen var saa tettpakket med intense oeyeblikk at de aatte timene gikk greit. Naerdoeden opplevelser var det mange av, smal svingete fjellvei og biler gjerne 2 kanskje 3 i bredden i samme kjoererettning. Herlig :)
Men vi ble ikke vitne til noen ulykker.

Saa langt har absolutt alt gaatt vaar vei. Ting vi ikke har ordnet paa forveien er blitt fikset uten problemer.
Vi bare venter paa den forventede motbakken.

Naa blir det 4 doegn i fjellet paa hestryggen. Turen gaar til Ice Mountain, 5500m, vi kommer muligens opp til 4500m.

Hilser fra alle gutta, Ivar, David og Truls.

Naa har vi allerede overnattet en natt i Chendu paa Dragon Town Youth Hostel. Koselig kinesisk backpacker sted, fulle hus med backpackere fra mange land. Chengdu minner foroevrig en litt pa slitte deler av Shanghai. Vi ser de samme tingene, en litt anelse mer tradisjonel klesstil, og dessuten er jentene her merkelig nok mer soete. Vi hadde forventet motsatt. Byen er ikke stor i kinesisk maalestokk, men har en befolkning stor som Norges. Mye forurensning.

Men det ble ikke mye soevn i natten som var, vi stod opp tidlig i morges for aa se paa et Panda Breeding Center. En slags dyrehage hvor de avler opp de naer utryddede panda bjoerner. Det er 1000 igjen i verden, og vi fikk se minst 10 av dem. Fra noen faa hundre gram til 100kg. Ganske artige, dovne dyr med en avslappet holdning. Ligger paa ryggen og spiser bambus stort sett hele tiden.

Blir heller ikke mye soevn i natt, vi staar opp ved fem tiden for a ta en 8-timers busstur til Songpan.
Naa naermer vi oss fjellene.

Her er reiseruten (klikk på bildet for større):

Her er en zoomet utgave med fokus på Sichuan-provinsen:

Kort fortalt tar vi først toget fra Shanghai til Chengdu. 40 timer, men med firemanns-lugar “softsleep” (myke senger).
I Chengdu overnatter vi og kikker oss litt rundt, før vi tar buss til i 8 timer til Songpan.
Songpan er en mindre fjellandsby på ca. 2500m, vissnok ganske tibetansk, hvor folk går med tibetanske klær.
Fra Songpan begynner bestigningen av fjellet. 4 dager med hest opp og ned Mount Xuebao 5588-meter, “Icemountain” som det kalles.
På vei hjem igjen fra Songpan og Chengdu tar vi buss til Chongqing. Herfra har vi en 60 timer lang båttur på Yangzi-elven helt ned til Yichang.
Siste etappe fra Yichang til Shanghai tas med fly 1,5 timer.

Mer detaljert reiseplan finner du her: http://plingeling.no/wp-content/reiseplan.html

Info om Chengdu: http://en.wikipedia.org/wiki/Chengdu
og http://www.passplanet.com/China/cw/chengdu.htm

Info om Songpan og Icemountain (Mount Xuebao): http://www.passplanet.com/China/cw/songpan.htm
og mer fortelling rundt Songpan/Xuebao: http://www.talesofasia.com/china-songpan.htm

Info om Yangzi-elven: http://en.wikipedia.org/wiki/Yangzi_River
Link til stedet vi skal overnatte i Chengdu, Sim’s Cozy Guesthouse : http://www.gogosc.com/

Har ikke tatt meg tid til å kommentere bildene, men de gir jo et lite inntrykk av arrangementet i seg selv.

Se bildene:

Se bildene og kommentarene:

Se bildene og kommentarene:

Dessuten har vi fått kjøpt billetter til FORMEL 1! Siste runde er i Shanghai.

Se bildene og kommentarene:

Også bilder fra selve avslutningsseremonien.

Har fått mer eller mindre stabil internettilgang nå, slik at flere bilder skal være på vei opp i løpet av kort tid.

Se bildene og kommentarene: